Havet lever



Jeg forguder havet. Det har jeg alltid gjort.

 Da jeg var liten var vi mye på en hytte vi hadde på Lyngør. Der jeg hadde sovereom hadde jeg vinduet rett ved der  jeg hadde puta. Jeg hadde vinduet åpent, og hver morgen våkna jeg opp til havutsikt og lukten av sjø. Stort sett satt Pus i vinduskarmen og vekka meg, og sa hei.  Mange ganger våkna jeg til lyden av en sjekte med en måkesverm rundt da naboen hadde vært ute og fiska. Og jeg VISSTE SÅ godt da hvor eksklusivt dette var, og kjente på hvor heldig og takknemlig jeg var for å kunne oppleve dette. Jeg våkna alltid før de andre i huset, så jeg gikk opp til min mormor som var nærmeste nabo og spiste frokost hos henne  etter et bad, og hørte på kassettene hennes. Vi så utover havet og nøt været – det vakre været på sjøen, uansett hvordan været var. Jeg syns det var så merkelig da folk kalte storm og regn for «uvær» med en sånn negativ tone. Det var jo det beste! Det er de beste minnene jeg har, og de er SÅ gode!  Jeg er så takknemlig for at jeg har de! Sånn var det i store deler av året i mine første 17 år, før vi solgte det huset. Men havet forsvant  ikke av den grunn, og jeg har den samme eksklusive muligheten til å se havet så ofte jeg vil. Og det er ofte! Fortsatt syns jeg vind og storm er det aller beste, og jeg er glad for at det er høst.

Det siste året har jeg tatt noen bilder fra et sted ved havet der jeg pleier å være. Jeg  har et kamera som er/var vanntett.

Jeg legger ut noen bilder jeg har tatt fra alle årstider det siste året. Jeg er en amatørfotograf, og det eneste jeg kan på kameraet er å trykke på «on», og den knappen man trykker på når man skal ta bildet. Men jeg er godt fornøyd med at jeg i det minste kan dèt.

 

 

 

 

Dette er på vei ned til der jeg pleier å være når jeg ser på havet:

 

 

 

 

Dette er tatt med mobilen. Jeg syns det var så fint med solstrålene som trengte seg gjennom skyene.

 

 

 

Dette er tatt på samme dagen, men med vanlig  kamera:

 

 

 

 

 

Dette tok jeg i vinter, det var skikkelig storm, og det var en helt fantastisk opplevelse(!!):

 

 

 

 

 

Dette er fra høst 2010, tror jeg. Jeg får et skikkelig kick av å være ute i halvmørket i et vær fult av liv:

 

 

 

 

 

Her bader jeg, mens nevøen min hiver ut brød til måkene. Det var også et kick - å svømme rundt med en hel haug av brødbiter og måker rundt meg:

 

 

 

 

Her begynner skumringstimen:

 

 

 

 

Her pleier jeg å plukke blomster og ta med en liten stein som jeg gir til folk. Slik fungerer lykkesteinen: hold den i hendene og tenk på gode minner, noe du er takknemlig for, noen du er glad i, noe du er flink til, og noe du er glad for.

 

 



 

Dette er tatt i vår på mitt hemmelig sted som jeg kaller "Flekken". For det er bare en flekk med gress som ligger helt utrolig vakkert og spesielt til midt i en fjellskråning:

 

 

 

Dette er også tatt på Flekken, men til motsatt side. Her har jeg tatt bilde av  skyggen min i en yogastilling. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk benet så høyt opp, men det går an å jukse litt

med skygger:

 

 

Dette er meg ute en vinternatt. Rett frem er havet, men det syns ikke her. Jeg er en del ute ved havet om kveldene og nettene, spesielt om høsten og vinteren. Da er det en helt annen stemning der.Veldig skummelt og veldig rolig på samme tid

 

 

 

 

Jeg er så takknemlig for havet og alt det gir. Se at noe er i bevegelse og endring. Tankene havet gir meg.

 

Tusen takk!