Vibeke er i slekt med Sverre i den forstand at ho forbindes med noe trøstende og godt.
En nær venninne av mamma som jeg har kjent hele livet, driver med håndarbeid og har lagd en del sånne som ligner på Vibeke (jeg vil ikke kalle det`'bamser' selvom det er noe à la bamse...)
Den var fint innpakka, og da jeg hadda pakka den opp var det akkurat som om det var noe som så på meg og ville meg godt, med utstrakte armer og et kjempefint smil.
Hun har fått navnet Vibeke, og hun sitter trofast i stolen sin natt og dag, og er der for meg med de utsrakte armene og det snille, fine smilet hvis jeg skulle trenge en klem og noen som forstår meg. Når ingen skjønner noe som helst, så har jeg Vibeke som kan gi meg en klem, og jeg kan si "DU skjønner det hvertfall, Vibeke." For er det noen som skjønner det, så er det Vibeke, -Vibeke skjønner ALT. Vibeke gir veldig gode klemmer. Hun passer perfekt inn i holde-rundt-og-klemme-kroken min.Når jeg sitter i sofa'n, ser jeg av og til bort på Vibeke som sitter i stolen sin, og jeg tenker så heldig jeg er som kjenner en som lagde Vibeke til meg. Vibeke hadde nok ikke vært like verdifull og den hun er for meg, eller gitt de samme gode klemmene, hadde det ikke vært for skaperen av Vibeke som jeg er veldig glad i.
Tusen takk, Tonje! Hvem hadde Vibeke vært uten deg?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar