Jobben min

Som sagt vil jeg skrive en del om psykiatri, det blir veldig naturlig for meg siden livet mitt har bestått- og består veldig mye av det, -det er det jeg kan mest om og som opptar meg mest. Jeg er engasjert i psykisk helsearbeid, og vil gjerne være med på å bidra til å bryte tabuer, åpne for å snakke om det, og gi det jeg kan gi av informasjon om psykisk helse. Jeg vil dele noen av mine erfaringer, min måte å mestre hverdagen på, hvordan det er å ha en psykisk sykdom og alt det fører med seg, jeg har fått lov til å "intervjue" andre som sliter med psykisk sykdom OG jeg vil si litt om mennesker jeg har møtt underveis i min 7års praksis innen psykiatri, -alt de har lært meg, alle de spesielle, interessante og gode samtalene, all latteren, og mange gode minner, bl. a.

 Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg begynner her:
Jeg prøvde videregående skole noen ganger, men fikk bare ett år fullført, helse- og sosialfag. Jeg var mest interessert i psykologi, og plutselig hoppa jeg rett ut i praksis 18 år gammel. Det var skumle greier. Etter noen runder med praksis på akuttpsykiatrisk, kom jeg for første gang inn på en åpen avdeling, -det var både interessant og skummelt.

Dette er fra mars 2006:

Når man får 300% praksis pluss helger og høytider kan tiden virke ganske lang. Da er det greit å friske opp mattekunnskapene litt:

Dette er fra en annen avdeling jeg har hatt mye praksis på. Der fikk jeg ikke lov til å gå ut døra engang. HVA gjør man da? Ètt alternativ, blant få andre, er å lage landsbyer på pulten av sigaretter, mynter, kopper, kjeks og pilleglass:

Det begynte stødig og forsiktig med en mandarin og noen pilleglass.

Så jeg gikk dristigere til verks med enda flere kopper oppå hverandre:

Da skjønte jeg at dette kunne bli en hobby inne på avdelinga. Nå må jeg igrunnen si at min nyeste hobby - å blogge om det her hjemme - er noe mer interessant enn å  sitte innelukka på en avdeling og bygge landsbyer på pulten med det jeg hadde. Sigaretter, kjeks og pilleglass liksom.. woohoo... Men bra ble det da:

Dette er etter jeg har noen dager med øving, feiling, og frustrasjon over alle de gangene det raste sammen, -men øvelse gjør mester!:

Jeg har en del filmer fra før- og under praksisen min, men de er noe dystre. Man kommer ikke inn på psykiatrisk uten grunn, det er også viktig å understreke både for "mannen på gata"s del, og pasienter - som gjør en jobb som ikke syntes. Det kommer jeg også tilbake til. Men noen av filmene kommer til bruk senere. Og gjorde det i fjor høst på VGTV. De jeg legger ut her er for å vise at psykiatrisk ikke bare handler om lukkede dører, tvang, psykose, blod og tårer-  myten = feil. Det kommer jeg tilbake til.

Nå er det lenge siden sist jeg hadde praksis på en avdeling. For tiden har jeg bare et par timer praksis i uka. Sist jeg hadde praksis på avd. var i vinter, og hadde etter lang erfaring og mye øving lært meg å kaste medisinene opp i lufta og treffe munnen. Her tar jeg tre på rad:

Å praktisere i psykiatrien handler ikke alltid bare om lukkede dører og tvang:

To be continued